Kl. 08:40, fem dager i uka går jeg av skolebussen. Hver av disse dagene opplever jeg det samme om og om igjen, en skuelysten flokk med ugleøyne som ser på meg som om jeg var vanskapt. Hver morgen går jeg det heller korte stykket fra skolebussen til skoleplassen, og får en følelse av at jeg mer eller mindre går ”the walk of shame”, dog jeg ikke skammer meg det minste.
Nå er det ett år siden jeg begynte på videregående skole. Jeg husker jeg hadde valget mellom en skole i en by, eller en skole en halvtime unna hjemmet mitt med bil: på landet. Jeg valgte selvfølgelig den siste. Selvfølgelig. Nå må du ikke misforstå, jeg har ikke stort å klage på angående skolen, miljøet og lærerne er generelt veldig bra. Det er bare det at jeg stadig vekk fanger meg selv i å himle med øynene over en lavmælt ”Emo”- spøk fra en mer eller mindre ennå mer lavmælt idiot.
Det har seg nemlig sånn at skoler på landet er det mest interne miljøet du kan komme borti. Her ler de av traktor- vitser og ”hvor jævla gøy det var å se’n Trond full på fest i hælja”. Og da jeg satte mine alternativstil- bekledde føtter på skolens område for første gang, var det lett å forstå at dette var neppe rette hølet for meg. Det var som i filmen King Kong når de invaderer øya, og de innfødte prøver å slå inntrengerne i hjel med knokler. Jeg er inntrengeren, og jeg er sikker på at de kommer til å slippe løs King Kong på meg anytime.
Bare jeg rolig og fredelig tar meg en tur ned i kantina stirrer de på meg om jeg var en trollkvinne, jeg sverger på at jeg hører rasling fra høygafler og brennende fakler. Ja, til og med en vag hviskestemme si ”It’s alive, IT’S ALIVE!”. Jeg later vanligvis som ingenting, mest fordi jeg ikke unner dem så mye som et ord, men også fordi jeg er sikker på at de vil brenne meg på bålet bare jeg så mye som piper.
Kanskje jeg bare burde dra på meg en snekkerbukse en dag og tøffe til skolen i en sliten Volvo? Mon tro om de lar meg ta del i de heltørre bonde- spøkene deres da? Helt ærlig tror jeg ikke det er verdt det, og om jeg ville gjort det ville det nok bare vært for å gjøre narr. Nei, de har nok ikke mye høyballer de som ikke tør å tenke lenger enn nesa rekker. Bare fordi jeg går kledd etter mine egne ønsker og egen inspirasjon, så er jeg offer for stakkarslig bygde- rasisme? Ok, det var kanskje litt å ta i, men jeg skal pokker ikke bli no’ medlem av Bygde Ungdom iført Felleskjøpet- caps! Bare så det er sagt.
Kl. 08:40, fem dager i uka går jeg av skolebussen. Hver dag kjenner jeg blikk brenne inn ordet ”fremmedlegeme” i nakken min. For jeg er nemlig ”Emo”, jeg. Hver dag går jeg ”the walk of shame”, men jeg skammer meg ikke det minste!
