Ekteskap nå og da

Vi leste nettopp novellen om Amtmannens Døttre på skolen, som handler om ei jentes syn på datidens ekteskap og normer innen kjærlighet. Hun forteller om søstrene som gifter seg og mener de "mister seg selv". Sammenlignet med det jeg hører i novellen skjønner jeg at ting har endret seg drastisk. Hovedpersonen i novellen forteller også at om du ble spurt opp til dans av hvem enn det måtte være, så var du nødt til å si ja uansett; du hadde ikke noe valg.

Nå derimot, om du blir bedt opp til dans på enten en bar eller et skolediskotek er det like normalt å si nei som det er å takke ja. Ingenting er mer uhøflig enn det andre. Som kvinne er du ikke like undertrykt kjærlighetsmessig, du har like mye å si når det kommer til et romantisk forhold, og kanskje noen ganger litt for mye? Vi jenter har jo en tendens til å pirke på kjæresten vår over småfeil som ikke en gang ville vært aktuelt å tenke på på den tiden Amtmannens Døttre er skrevet om. Om det er bra eller dårlig er vel smak og behag, selv synes jeg det er veldig bra.

I min kultur, eller generelt i Norge er det også helt valgfritt hvem du vil gifte deg med som kvinne. Far eller more har ikke lenger rett til å tvangsgifte bort barna sine, og det er veldig bra. Dog er det ennå noen kulturer hvor dette er normalt, noe som rett og slett er tragisk. Jeg håper virkelig dette blir ulovlig overalt hvor enn det måtte være, men igjen så er vel dette kanskje litt for mye å håpe på.