Norsk folkedikting

La oss være litt nasjonalistiske, og snakke om norsk folkedikting. Helt siden jeg var barn, har jeg hatt et kjærlig til spennende historier og eventyr. Når det er sagt var det mer Disney- prinsesser og Mikke Mus som interesserte meg. Norsk folkedikting hørte jeg faktisk ikke om før jeg ble en del eldre. Jeg husker sanglæreren min på barneskolen lærte oss Kråkevisa, som vi sang om og om igjen til det blødde ut av ørene våres. Tror aldri jeg har blitt så lei av en sang før, selv om den egentlig var veldig fin.

Dette var vel det første jeg sniffet på innen norsk folkedikting. Etter det lærte jeg om alle disse norrøne gudene og sagna som hørte dem til, noe som helt ærlig ikke var like spennende som Disney- prinsesser på den tiden. Jeg var ikke overbegeistret, men det funka.

Kilden som derimot har hatt mest innflytelse på meg når det kommer til folkedikting, er så klart Freia Eventyrsjokolade! Da kunne man kjøpe en bitteliten sjokoladeplate av ekte sjokoladekvalitet med et eventyr på kjøpet. Kan fortsatt huske at jeg ba mamma eller noen andre lese eventyret for meg mens jeg koste meg med sjokoladen. Det var like spennende hver gang. Leser de til og med den dag i dag.

Forholdet mitt til eventyr nå er nok litt annerledes enn da jeg var barn. Jeg er ikke like vill etter spennende historier, eller at mamma skal lese sjokoladeeventyr. Dette er vel noe som kommer med alderen. Når det er sagt skal jeg ikke nekte for at jeg savner å høre farmor lese fra den store, brune eventyrboka før leggetid. Det sies jo at en aldri vokser helt opp.