Den siste tiden har vi hatt om
Henrik Wergeland og erkefienden
Johan Sebastian Welhaven. Jeg har hatt mye kunnskap om dem fra før av som jeg har lært på både barne- og ungdomskolen, men jeg må innrømme at jeg har lært mer nå.
Vi fikk blandt annet i lekse å skrive ti faktasetninger om én av dem, og det var faktisk veldig lærerikt. For eksempel lærte jeg mye nytt om Henrik Wergeland. Det første inntrykket jeg har fått av Wergeland er at han var en veldig nasjonalistisk mann. For det første var han sterkt for at Norge skulle ha sitt eget språk i motsetning til Welhaven som mente vi var avhengig av dansk for å bli lagt merke til i Europa. Wergeland skrev også "Småguttenes nasjonalsang" som handlet om Norge så klart, og som skulle bli sunget på Norges nasjonaldag. Han var nemlig meget glad i 17. mai.
Jeg har også lært at han var en kjent dikter og lyriker, og var den første i Norge som skrev dikt til barn. Han skrev om romantiske dikt om nasjonen og naturen. Generelt var Wergeland veldig intens, og dette så vi også igjen i det han skrev.
I dag er Wergeland en av de meste kjente norske legendene, og senest i fjor var det 200 år siden han ble født. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn på hvorfor han fortsatt er så omtalt den dag i dag. Den viktigste faktoren mener jeg er fordi han var en veldig rebellsk mann. Han gikk i mot strømmen og skrev opprørske dikt, han slåss også for minioriteter blandt annet for at jødene skulle få bo i Norge igjen. Han turde å skille seg ut og det har satt store spor i Norges historie. En annen viktig faktor er at han var veldig glad i Norge og hadde et sterkt ønske om at Norge skulle bli et selvstendig land i tillegg til at han skrev flotte dikt som skrøyt av hjemlandet, og er det noe Nordmenn liker så er det nasjonalisme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar