Det norske

Når noen sier ”det norske” til meg tenker jeg opptil flere ting. Jeg tenker først og fremst stolthet, og deretter nasjonalromantikken etterfulgt av bunad, brunost hånd i hånd med ostehøvelen. Jeg tenker Henrik Wergeland og "Brudeferd i Stavanger", jeg tenker 17.mai og Karl Johans gate, furutrær og fjøsnisser, lusekofte og utepils. Jeg tenker hallodamer, Tande P, barne- TV klokken seks og så klart Kvikk-lunsj. Jeg tenker alt fra vikinger til budeier, men et eneste ord som beskriver og oppsummerer alt dette finner jeg altså ikke.

Det er så mye som kan defineres som ”det norske”, det finnes ingen fasit og diskusjonen om dette kunne foregått for evig. Alle ville hatt sin mening og ingen ville hatt rett, men en ting som er sikkert er at alle ville verdt enig om stolthet. At det å være norsk, å leve i Norge, det er grunn til å være stolt av, men hvorfor det?

Vi er jo bare et bittelite land i en stor verden, og jeg velger å tro at det er få dere ute på verdensbasis som vet at vi en gang eksisterer. Er det noe å være stolt av da? Vi har en kongefamilie hvor dronningen er kronisk gretten og hvor kongen selv egentlig ikke har noe der å gjøre lenger. Er det noe å være stolt av? Jeg synes på en måte det har dabbet litt av, i hvertfall om vi ser litt tilbake i tid hvor nordmenn var store, stolte menn som virkelig gikk inn for å vise det.

Meer grønt er Græsset intetsteds,
Meer fuldt av Blomster vævet,
End i det Land, hvor jeg tilfreds
Hos Far og Mor har levet.
Jeg vil det elske til min Død,
Ei bytte det, hvor jeg er fød,
Om man et Paradis mig bød,
Af Palmer oversvævet.


(Henrik Wergeland)

Slik lyder andre vers av Smaaguttenes Nationalsang skrevet av Henrik Wergeland selv. Et utsnitt av et dikt som så og si skriker stolthet og hva ”det norske” er. Det var tider det, når alle elsket landet sitt på den måten at de ikke kunne skrive nok dikt, sanger og andre verker om hvor fabelaktig landet deres var. Eller var det? Det er jo trossalt viktig å holde bena godt plantet på jorda og kanskje se på ting litt mer selvkritisk. Jo da, men i mine og våre forfedres forsvar var det harde kår på den tiden, og en sterk og kry sang om deres fedreland var akkurat det de trengte som motivasjon. Og kanskje trenger vi det i dag også?

Vi kan jo faktisk ikke miste oss selv fullstendig i internasjonalisering og fremmedkultur, for det er jo så lett. For eksempel blir bunad mer og mer sjelden for flere på nasjonaldagen vår, og det finnes til og med folk som ikke føler for å feire dagen slik den burde. Ungdom bryr seg mindre og mindre om eldre norsk historie og litteratur, og jeg tør vedde på at over halvparten av Norges befolkning ikke kan mer enn to vers av vår egen nasjonalsang. Hva internasjonaliseringen angår har jo den erkenorske sjokoladefabrikken Freia blitt kjøpt opp av det amerikanske firmaet Kraft Foods. Jeg tror det er lett for et så lite land og miste seg selv litt i skyggen av resten av verden, hvertfall nå som motivasjon og styrke ikke er like aktuelt; alt går på skinner for oss nordmenn.

Så spørs det da å se om brunost og lusekofter svinner hen med hallodamene på NRK og barne- TV klokken seks. Kanskje Kvikk-lunsj blir til Quick Lunch etter hvert og Henrik Wergeland blir et fullstendig ukjent navn for neste generasjon, eller kanskje neste etter der igjen? Det er litt skummelt å tenke på, og enda skumlere er det at det ligger en liten sannhet i det. Det er nemlig viktig å ikke glemme sin identitet som nordmann, det er viktig å være litt stolt. Jeg snakker ikke nazisme og etnosentrisme, men å kanskje pugge de resterende versene i nasjonalsangen og å ikke glemme hvordan vi har kommet hit vi er i dag. Derfor velger jeg å avslutte med et stolt, motiverende og kanskje litt skammelig klisjéisk (dog fortsatt sant) utsagn: vi er vikinger, vi er stolte, vi er nordmenn: vi er det norske.


Kilder:

Benthe Kolberg Jansson, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Arne Michelsen. (2007). Tema VG2 – Norsk språk og litteratur, lærebok og tekstsamling. Oslo: Det Norske Samlaget.

Pål Tegnander. 24.09.2007. Vil lansere Wergeland i utlandet. http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3549126 (21.mai 09)


Stine Barstad, Vibeke Buan. 28.04.08. 17. mai-komiteen står på sitt. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2388763.ece (21.mai 09)